Sterke kommuner og sterke regioner

Regjeringen vil i april legge frem en stortingsmelding om en regionreform. For oss som arbeider med fylkespolitikk er dette en spennende melding, og den vil kunne få stor betydning for alle innbyggere i Aust-Agder og i hele Norge.

Dagens fylkeskommuner har ansvar for viktige oppgaver som videregående utdanning, samferdsel, miljø, kulturforvaltning og regional- og næringsutvikling. Det vil bli spennende å se i hvilket omfang regjeringen vil foreslå nye oppgaver til regionnivået i stortingsmeldingen. Uansett vil regjeringens samarbeidspartier og opposisjonspartiene kunne forhandle om dette i etterkant, for å sikre at regionnivået blir styrket.

Frem til 2002 hadde de norske fylkeskommunene ansvar for spesialiserte helsetjenester med sykehusene, da dette ble overført til de statlige helseforetakene. I forbindelse med regionreformen vil det være naturlig å vurdere om dette ansvaret skal flyttes tilbake til fylkesnivået – eller til et nytt regionnivå som kan ha en litt annerledes geografisk inndeling.

I Sverige forvaltes eksempelvis både primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste av regionene. Sverige har de siste 20 årene slått sammen fylker for å danne sterkere regioner, som også har fått nye oppgaver. Region Skåne helt sør i Sverige besto før regiondanningen av to fylker, men som ny og større region fremstår den som sterkere, mer handlingsdyktig og leverer bedre tjenester til innbyggerne.

Flertallskoalisjonen AP, KrF og SP i Aust-Agder fylkesting har i «regjeringsplattform» gjort klart at vi ønsker et sterkt folkevalgt, regionalt nivå. For å kunne ha en god, effektiv og hensiktsmessig offentlig forvaltning i Norge trenger vi fortsatt tre forvaltningsnivåer:

  • Et kommunalt nivå, nærmest innbyggerne som har ansvar for grunnleggende tjenester som mest naturlig hører hjemme i fysisk og geografisk nærhet, for eksempel barnehage, skole, omsorgstjenester og støtte til lokal kultur- og foreningsliv. Regjeringen har i den pågående kommunereformen gitt noen signaler, men vi vet enda ikke helt hvilke oppgaver kommunene endelig vil få.
  • Et regionalt nivå, som vil ha et overordnet blikk på og ansvar for utvikling på viktige områder for regionen, som kultur, næring, turisme, natur- og miljøforvaltning. Her er det opplagt at oppgaver kan overtas fra statlig nivå; oppgaver fra fylkesmannen i tillegg til eksempelvis spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil regionnivået fortsatt kunne ha ansvar for videregående utdanning, tannhelse og andre tjenester som det vil være mer hensiktsmessig å tilby over kommunegrenser.
  • Et statlig nivå, som kun har oppgaver som passer på et helt overordnet nivå. Subsidiaritetsprinsippet vil her være førende, som sier at oppgaver skal plasseres på det mest hensiktsmessige nivået, så nært enkeltmennesket som mulig. Staten skal ikke legge seg oppi ting som kommuner og regioner best kan løse. Allikevel er det fortsatt mange oppgaver som bør ligge på et helt overordnet, nasjonalt nivå.

Det er verdt å merke seg at både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe forvaltningsnivået, og nettopp derfor er det viktig å følge med på arbeidet med både kommune- og regionreform. Større kommuner kan være positivt, for å gi større fagmiljøer og for å bedre kunne løse kommunale oppgaver, men vi trenger ikke så store kommuner at de utfordrer et regionalt nivå. Sterke kommuner og sterke regioner, sammen med en stat som støtter opp om oppgaveløsningen, vil være det beste for fremtiden.

Andreas Brovig
Fylkestingsmedlem for Aust-Agder KrF

Post to Twitter

You may also like...